Vurderer du å reise til Kina i år?
Vi i Reisetilkina-teamet anbefaler at du tenker deg nøye om.
Det store reise-nettstedet Reiseduden.no har skrevet en artikkel du bør lese før avreise.
Etter fem år i Kina flytter jeg endelig hjem. Og når jeg ser tilbake på tiden i Midtens Rike, så kan jeg med hånden på hjertet si at det er den mest spennende og lærerike tiden i livet mitt. Allikevel må jeg erkjenne at den personen som forfatter denne artikkelen ikke er den samme som satt seg på et fly til Beijing i 2014. Joda: navn, ansikt og alias er mer eller mindre identisk. Men det er en god del ting som endrer seg av å bo i Kina i fem år.
Dette er åtte av dem.
1. Utvikling av en kynisk tankegang.
Vi nordmenn er rimelig bortskjemte på denne fronten. I Kina blir man faktisk nødt til å gå rundt med høye skuldre og «regne med» at alle personer man møter er ute etter å svindle deg.
Det blir kanskje feil å si at Kina er et land med høyere kriminalitetsstatistikk enn andre, som du for øvrig kan lese mer om her. Men det er ikke feil å si at det er en stor gruppe som ser sitt snitt i å tjene penger på godtroende utlendinger. Måten det har endret meg på er at jeg ikke stoler på noen lengre. Man går inn en boble hvor man kun tenker på sitt eget ve og vel, noe som er veldig «unorsk».
De gangene jeg har vært på ferie hjemme i Norge har jeg tatt meg selv i å ha litt høye skuldre og «piggene ute» – rett og slett fordi det er en overlevelsesteknikk i Kina. Akkurat dette er noe jeg håper vil forsvinne etter et par år i Norge.
2. Man forstår hvor godt man har det i Norge
Klisjè, men sant. Rundt 400 millioner kinesere lever for under 2 dollar (15 kroner) om dagen. Selv har jeg hatt en livsstil i Shanghai og Beijing hvor jeg, alene, har brukt rundt 200 RMB (250 norske kroner) om dagen.
Som nordmann er man rett og slett i en ganske unik posisjon økonomisk.
3. Språklige utfordringer
Det er positive ting ved å både bo på andre siden av jordkloden samt arbeide i et internasjonalt miljø. Man lærer både kulturer og nye språk (mandarin) å kjenne.
Men man mister også morsmålet sitt. Jeg merker at jeg i større og større grad har vanskeligheter med å skrive like gode og presise artikler som tidligere. Nå er jeg også ganske sikker på at dette er noe som vil komme tilbake, men det gjenstår å se.
I samtaler med venner her nede har jeg også pådratt meg en dårlig vane med å flette inn kinesiske ord i setninger på engelsk. For eksempel: «I am not going to go directly to the bar after our football session, I guess that would be a bit mafan [annoying]”
4. “Alt er så tilgjengelig”
Tenk deg et samfunn der hvor du kan bestille ALT MULIG og det blir levert på dørstokken din dagen derpå. Et samfunn hvor man kan kjøpe skreddersydde dresser til 900 kroner, bukser til 250 kroner og skjorter til 100 kroner. Hvor man kan bestille mat fra 1000 forskjellige restauranter, både kinesiske og vestlige, og det kommer på døren din innen en time. Hvor Uber/Taxi-næringen er så omfattende og billig at man i prinsippet kan ta taxi til og fra jobb hver eneste dag.
Velkommen til Shanghai.
Det jeg absolutt kommer til å savne mest er tilgjengeligheten til alle varer og tjenester.
5. Blitt mer oppmerksom på matkvalitet
Hvis man har bodd i Norge hele livet er det faktisk ganske liten sjanse for at man har smakt ordentlig dårlig kjøtt. Og da mener jeg ikke kjøtt som har ligget litt lenge i kjøleskapet, men at kvaliteten på kjøttet i utgangspunktet er dårlig.
I Kina er det utrolig mye dårlig mat. For at alle skal få råd til å spise, så kan man egentlig selv velge hvor dyrt man ønsker å leve. Hvis du drar på gaterestauranter og bestiller ris-retter, så kan du godt leve for under 20 kroner dagen. Eller du kan, som meg, leve for ti ganger så mye.
Jeg har blitt utrolig oppmerksom på hvor mye dårlig mat som finnes der ute. Og èn gang har jeg blitt skikkelig syk etter å ha spist noen kalde nudler med peanøttsaus i Beijing. Aldri mer.
6. Vant til at ting går kjapt
Det finnes knapt noen by som vokser og utvikles i like stor grad som Shanghai. En skyskraper kan bygges på fire måneder, en enorm bygning kan rives ned på under èn uke og endringer skjer rundt deg hele tiden. Enkelte nabolag kjenner jeg knapt nok igjen etter to år.
Sånne ting skjer ikke i Norge. Norge er ikke bare et ekstremt lite land, men vi er vel på mange måter mer eller mindre ferdigutviklet. I tillegg har vi et politisk system i Norge som er svært demokratisk. I Kina er det regjeringen som bestemmer hvilke bygninger som skal stå hvor, og de tar seg ikke akkurat tid til å «prosessevaluere» og diskutere hver eneste avgjørelse. En stor del av Kinas gjennomslagskraft kommer faktisk gjennom deres politiske system hvor en avgjørelse blir tatt på mandag, og en ny bygning begynner å bli bygget på tirsdag.
7. Økt kulturell forståelse
Denne sier seg selv. Jeg har jobbet i et firma med 200 ansatte, hvor mer enn 40 ulike nasjonaliteter var representert.
8. Jeg kommer alltid til å savne Kina
«Avhengighetsskapende» skulle det stått på flybillettene som ble solgt til Shanghai/Beijing. For det er rett og slett et helt herlig land å bo i, og det er liten tvil om at jeg kommer til å se tilbake på Kina-eventyret med positivt fortegn resten av livet.
