21. juli 2005 annonserte den kinesiske sentralbanken en reform av valutakurspolitikken slik at den inntil den har nådd den kinesiske de facto fastkurspolitikk overfor dollar forlates til fordel for styrt flyt basert på en kurve av valutaer. Kurven
inkluderer valutaene for en rekke av Kinas viktigste handelspartnere, herunder dollar, euro, yen og sørkoreanske won. Vektene avspeiler valutaenes betydning for Kinas økonomiske samkvem med utlandet såvel utenrikshandel, rentebetalinger på utenlandsgjeld samt direkte investeringer. Kurvens nøyaktige sammensetning er ikke offentliggjort.
Under det nye systemet vil den kinesiske sentralbanken hver dag fastsette en bilateral sluttkurs for valgte valutaer. Denne kursen fungerer som neste dags sentralkurs i et snevert utsvingsbånd som markedskursen holdes innenfor. Det daglige utsvingsbåndet for den kinesiske valuta, renminbien, overfor dollar er fastsatt til +/ 0,3 prosent. For andre valutaer er det daglige utsvingsbåndet +/ 1,5 prosent.
I forbindelse med overgangen til det nye valutakurssystemet ble sentralkursen overfor dollar fastsatt til et nivå som innebar en oppskrivning av renminbien på 2 prosent overfor dollar til 8,11 yuaner renminbi pr. dollar. I perioden fra 1994 – hvor Kina erstattet et dobbelt valutakurssystem med et system basert på en enkelt valutakurs – og frem til 1997 sette renminbien med vel 5 prosent overfor dollar. Fra Asia-krisen i 1998 og frem til juli 2005 var den kinesiske valutaen derimot tett knyttet til dollaren.
