Student i Beijing – alt du trenger å vite

Student i Kinas hovedstad Beijing

Sommeren 2014 kom jeg inn på en mastergrad i Beijing, noe jeg var svært tilfreds med. Kun 15 skandinaviske kandidater får tilgang til denne økonomirelaterte mastergraden hvert eneste år, noe som gjorde at jeg følte meg rimelig priviligert da jeg mottok bekreftelsesbrevet fra universitetet.

Beijing er en spesiell by å studere i på mange måter – og distansen fra Norge er nok det som sitter friskest i minne hos de aller fleste når de hører hvor jeg studerer. Det er ingen tvil om at mange nordmenn vegrer seg for å reise langt vekk fra moderlandet i frykt for å få hjemlengsel, men det har egentlig gått veldig bra.

Men du lurer nok mer på hvordan ting fungerer for en norsk student i Kina?

Klassemiljø

Som eneste nordmann i klassen er det noen ganger kulturelle utfordringer knyttet til kineserne. Samarbeidsmessig arbeider man ikke på samme måte i Kina og Norge – hvor den største forskjellen nok ligger i viljen til å tenke selv. Hvor vi i Norge er vant til å utfordre og stille kritiske spørsmål rundt forelesninger, så vil kineserne bare si «ja takk» til alt de får servert – nærmest helt ukritisk.

Du skal forvente at hele maktsentrumet i klasserommet ligger hos læreren under forelesninger. De er ikke så veldig fornøyd med å bli stilt til veggs på utfordrende temaer.

Sosialt

Beijing er en «multikulturell» by i form av mennesker. Selv bor jeg i Wudaokou (studentområde), noe de aller fleste utenlandske studentene gjør. Det er litt dyrere å bo her enn andre områder, men det er heller ingen tvil om at det er i dette distriktet (Haidian-distriktet) at du vil føle deg mest hjemme som norsk student i Kina.

Det finnes også 1000 ting å gjøre i området på kveldstid. Spille biljard, synge på KTV (karaokebasert underholdning som er «litt» for populært i Kina), dra på bar, dra på nattklubber etc. . Om du vil ha virkelig stort utvalg av europeiske butikker å shoppe i, så ligger Sanlitun bare 40 minutter unna med metro.

Språk

Det aller viktigste å vite er at du ikke kommer langt i Kina uten å kunne noen fraser på kinesisk. Selv gikk jeg et kveldskurs før jeg dro ned til Beijing, noe jeg på ingen måte angrer på. Om du skal bli student i Beijing (dette er ikke så kritisk for de som drar til Shanghai da det er en mer internasjonal by), så skal du vite at du er nødt til å lære deg litt kinesisk før du tar av sted.

Den første smellen du kommer til å gå på er å måtte betaler minimum 500,- kuay (yuan) fra flyplassen og inn til sentrum dersom du ikke klarer å be taxisjåføren skru på takstameteret. «Språkkunnskap lønner seg» er det vel noe som heter.

Nå kan jeg såpass mye kinesisk at jeg kan holde en simpel samtale, men jeg er i gang med å lære meg mer.

Du kan allerede sette i gang med å lære en del fraser på Youtube. Det er sånn jeg holder meg gående samt ved bruk av programvaren Rosetta Stone Mandarin Chinese, Pimsleur Mandarin Chinese (anbefales på det varmeste) og selvfølgelig samtaler med kinesiske venner.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Spørsmål?

Om du har noen spørsmål til denne tynne artikkelen, så er du mer enn velkommen til å legge igjen en kommentar så skal jeg nok svare så kjapt som overhodet mulig. Om du vurderer å ta et halvt år, to år eller tre år i Beijing: gjør det.

Det er en opplevelse du aldri kommer til å glemme. I tillegg har det vært mange politikere ute for å fremme viktigheten av at nordmenn får relevant faglig erfaring fra Kina, så du vil nok også ligge ganske godt an med tanke på jobbmuligheter når du er ferdig.